Haier i Norge

Visste du at det finnes over 500 haiarter i verdens hav?
Haien er en av de mest mystiske og spennende skapningene i havet og de har nesten ikke forandret seg på 400 millioner år. Disse flotte rovdyrene levde altså på dinosaurenes tid. De største haiene er øverst i næringskjeden, og har få fiender bortsett fra oss mennesker.

Haiene har ikke skjelett av ben som andre fisker, men myk, gummiliknende brusk. Over hele huden er det bitte små tenner som minner om emalje.
De er raske og muskuløse og i munnen har de skarpe, spisse tenner som gjør de fryktet blant både fisk og mennesker og etterhvert som tennene slites vokser det ut nye tenner. Haienes hode er fullt av sensorer som registrerer byttedyr på opptil flere kilometers avstand. Hai lever i alle verdens hav, og holder til på flere tusen meters dyp til grunt vann.

I Norge har vi faktisk minst ni ulike haier!

Den største kan bli ca. 10 meter lang og den minste er ca. 30 cm. Vi har hai langs hele kysten og den er mest vanlig på dypet, men enkelte ganger går de inn på grunnere vann. Haiene i våre farvann er ikke farlige! Det er nok heller vi mennesker som er farlige for haiene. De er truede arter, så det foregår ikke industrielt fiske etter hai lengre, men det hender sportsfiskere får hai når det fiskes på 100-600 meters dyp.

Disse haiene vet vi finnes i Norge:

Brugde

Størrelse: fra ca. 5 – 10 meter
Finnes langs hele kysten og er sterkt utrydningstruet.
Den er faktisk verdens neststørste haiart.
Den lever av plankton, som den filtrerer gjennom kjempegapet og gjellene.

Gråhai

Størrelse: fra ca. 1,2 – 1,9 meter
Finnes langs hele kysten, men mest vanlig på vestlandet.
Den svømmer gjerne store avstander i stim. Den lever av fisk (spesielt hvitting), blekksprut og krepsedyr.

Pigghå

Størrelse:
fra ca. 50 cm – 2 meter
Finnes langs hele kysten, men mest vanlig i Sør-Norge og på Trøndelagskysten. Lever på relativt grunt vann, men finnes ned til 600 m. Den lever av fisk som sild, akkar og torskefisker. Pigghå ble tidligere benyttet til Fish´n´Chips i England, og er idag kritisk utrydningstruet. Den kan bli mellom 25-70 år gammel.

Håbrann

Størrelse: fra ca. 1,5 – 3 meter
Finnes langs hele kysten og beveger seg fra dybder ned
til 600 meter og opp til havoverflaten. Den er medlem av haifamilien Makrellhaier og kan minne om mer beryktede arter som f.eks Hvithai. Den er utrydningstruet og fredet, og ble tidligere brukt som matfisk. Den lever av fisk som sild og makrell.

Håkjerring

Størrelse: fra ca. 2 – 7 meter
Finnes i kalde farvann, og er dermed mest vanlig i nordlige strøk og betegnes som en arktisk art. Vanlig på dybder mellom 200-600 meter, hvor den for det meste lever på bunnen. Den beveger seg sakte, er blind, men har utrolig god luktesans. Den lever av fisk, sel og døde pattedyr som har blitt ført ut med isen. Forskere mener den blir opptil 200 år gammel.

Svarthå

Størrelse: fra ca. 30 cm – 60 cm
Den minste haiarten i norske farvann. Den er besatt med lysorganer under buken som den bruker når den jakter i dype farvann. Finnes fra 2000 – 70 meters dyp, hvor den stort sett lever av fisk, blekksprut og krepsedyr. Den skiller seg fra andre haiarter da den har en fløyelsaktig hud.

Småflekket rødhai

Størrelse: fra ca. 70 cm – 1 meter
Finnes langs hele norskekysten og lever på grunt vann ned til 110 meter. Den sover gjerne på sand- og mudderbunn hele dagen og jakter krepsdyr, muslinger, blekksprut og småfisk på natten.

Hågjel

Størrelse: fra ca. 35 – 90 cm
Finnes langs kysten i Sør-Norge.
Kjent som en av de vakreste haiartene og tilhører rødhaifamilien. Hågjelen er en bunnfisk som trives på dybder fra 1000-150 meter.
Den lever av krill, reker og annen småfisk.

Kamtannhai

Størrelse: fra ca. 3 – 5 meter
Finnes langs kysten i Sør-Norge, men mest på Vestlandet. Den lever på dybder fra 200 til 1100 meter og lever av fisk, blekksprut, andre haier og skater.